I vinter søkte jeg på videreutdanning i sykepleie. Jeg søkte på de tre skolene som hadde opptak i år – Tromsø, Bergen og Stavanger. Gleden var derfor stor da jeg for noen måneder siden fikk svar om opptak på jordmorstudiet i Tromsø. Jeg husker jeg var på jobb, og satt alene i bilen og hulkegråt av glede. Da jeg senere fant ut hvor langt det faktisk var til Tromsø, og at jeg var nødt til å sende puten min i posten for å få den opp dit, håpet jeg på å komme inn litt nærmere hjemme.
Det gikk en måned eller to og Bergen sitt svar kom – venteliste. Ikke uventet, men jeg skal være ærlig å si at det var skuffende. Jeg kontaktet Stavanger for å høre hvordan det stod til med behandlingen av søknader der, men de estimerte å gi ut svar i slutten av juni/begynnelsen på juli. Det gjaldt altså å smøre seg med tålmodighet.
For cirka fire uker siden kom andreopptaket fra Bergen, med tilhørende tilbud om studieplass. Igjen var jeg på jobb og alene i bilen – takk og lov. Jeg hylgråt, om mulig, enda mer denne gang. Jeg skulle begynne på jordmor i Bergen! Jeg begynte å planlegge bosted, korps, praksisplass og andre praktiske ting. Og alt falt på plass i løpet av noen få uker. Jeg kunne flyttet i morgen.
Men så. I dag kom svaret fra Stavanger. Tilbud om studieplass. Et dilemma og en problemstilling jeg helst ønsket å unngå. Slik jeg skulle slippe og måtte ta det valget. Nå kan jeg ikke skylde på at “Bergen var den nærmeste plassen” når folk spør hvorfor jeg ikke går i Stavanger. Økonomisk sett er det jo ikke tvil om hva som vil være det lureste. Nå må jeg velge om jeg vil kaste ut x antall penger på studenthybel og det det vil koste å bo to steder, og det suger.
Samtidig kan jeg og skal jeg ikke klage, for bare det å komme inn på alle tre plassene i seg selv er jo utrolig. Det er jo egentlig en drømmesituasjon, som jeg på ingen måte hadde forventet. Jeg må gå grundig i tenkeboksen og vurdere veien videre. Mitt første vanskelig valg som jeg må ta på egenhånd. Det var som jeg sa til mamma tidligere i dag: “Kan ikke noen bare ta valget for meg, så gjør jeg det som blir bestemt”. Jeg er ikke vant med å ta egne valg uten innspill fra sidelinjen. Men dette er faktisk noe jeg må bestemme selv og velge ut ifra hva jeg tenker vil være best for meg.
Jeg har en uke på å gi svar til Stavanger. Det vil si en uke på å bestemme meg. Jeg kommer til å trenge tiden, samtidig som jeg har en ro inni meg. Akkurat som jeg innerst inne vet hva som vil være best. Jeg vet alltid best.
Sommerkroppen totusen-og-aldri. I går dere, ga jeg samboeren min to valg: enten kunne vi gå på Gamlingen å svømme, eller så kunne vi spise is med peanøtter og sjokoladesaus. Så da satt jeg der da, i sofaen med enhjørningsbukse fra Primark som er 15cm for kort i beina med isen begravd nedi fanget. Ikke at jeg klaget der og da – det var en aldri så kulinarisk opplevelse. Angeren kom derimot noe snikende da samboeren like etterpå tok opp internettet for å søke etter sydenferie 2019. Hjelpe meg!
Med andre ord ble det ingen trening på meg i går. Og når familien min i tillegg har gitt meg 2 KILO med m&m, da forstår man at sommerkroppen ikke kommer til å være i rekkevidde med det første. Jeg trøster meg med at studenthybelen min i Bergen ikke inneholder fryseboks, og jeg dermed ikke kommer til å ha iskrem fristende i fryseren. Og at turnusen min viser fri i dag, slik at jeg har muligheten å gjøre opp de gale syndene fra gårsdagen. Med andre ord vil dagen bestå i svømming på dagtid og nattåpent på Kvadrat på kveldstid. Jeg satser på et par tusen skritt der også mellom klesstativene 😉
På søndag inviterte jeg søstrene mine med mannfolk og barn over på frokost. Halvparten av dem kom nemlig hjem fra ferie og da syns jeg det var på sin plass å feire hjemkomsten. Jeg elsker jo å stelle i stand slike ting og griper enhvert anledning jeg får til å kunne pynte med matchende lys og servietter 😀 Frokost er jo faktisk genialt å invitere på, da det krever minimalt med innsats. Stek rundstykker, kutt opp frukt og bland sammen eggerøre – og du er good to go! Nedenfor har jeg listet opp mine frokostfavoritter som jeg serverte gjestene mine. Det er bare å la seg friste 🙂
Okei, jeg må bare si det først og som sist. Det kommer ikke til å bli en fast spalte her inne hvor jeg tipser om serier. Jeg er nemlig den type person som ser serie en gang i halvåret. Og da gjerne en som alle andre har sett 5år tidligere. Eksempelvis har vi akkurat startet å se på “neste sommer” her hjemme. Og nevnte jeg filminteressen? Den er ikke-eksisterende. Hver gang vennene mine snakker om filmer de har sett, gidder de ikke engang og spør om jeg har sett den. De vet allerede svaret…
Jeg ser jo nå at slik introduksjon som over her, kanskje ikke er det beste salgstrikset for å selge inn tipsene mine, men jeg mener det – denne serien som foreløpig kun består av én sesong slukte samboeren og jeg på en helg. Med spennende handling hvor man ikke greier å forutse neste trekk. Slik blir man hekta av!
________________
What / if
Serien handler om ekteparet Lisa og Sean Donovan som sliter med å få endene til å møtes. Sean har to jobber, men drømmer mest av alt å bli brannmann. – hun jobber med et forskningsprosjekt hvor hun forsøker å få investorer med på laget for å lykkes på veien videre. En kveld da Sean jobber som bartender, møter han Anne som er villig til å investere i prosjektet til Lisa med så mye som 80 millioner dollar – om hun bare går med på å gi henne Sean for en natt.
Serien består av 10 episoder. Godt tips til regnværsdager 🙂
Hei. Hvordan begynne dette best mulig? Og hvordan forklare på en enkel måte hvem jeg er? Min samboer vil nok påstå at det er umulig da han mener at jeg er alt annet enn et enkelt menneske. Og han har nok rett. Men, tørre fakta først: jeg heter Siri Kolstad, er 23år og kommer fra Stavanger. Her bor jeg med samboer i en liten koselig leilighet, som jeg snart skal flytte ut av. Alene.
La meg fortelle en historie. Da jeg var 12år satt jeg alene en ettermiddag og surfet på det o-store-internettet. Jeg tror det var NRK som hadde laget en nettserie med et kommende foreldrepar som fortalte sin historie med svangerskap, fødsel og barseltid. Etter at jeg hadde slukt denne serien x antall ganger, og fremdeles ikke var lei så skjønte jeg at dette var noe jeg hadde interesse for. Jeg fikk liksom ikke nok. Denne ettermiddagen, ikke ulik alle andre ettermiddager, var mamma nede på kjøkkenet og tok ut av oppvaskmaskinen. Jeg gikk ned til henne og sa “nå vet jeg hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg skal bli jordmor”.
Og slik er det i ferd med å bli. Siri er “blitt stor” og kommet inn på jordmorutdanning i Bergen. Og i august braker det løs med nytt studie, ny by og ny plass og bo. Denne gangen skal jeg ikke være luksusstudent med egen leilighet i kjente omgivelser. Denne gangen pakker jeg snippesken og setter snuten mot en 15 kvadratmeter stor (liten) studenthybel med minikjøleskap. Som jeg gleder meg!
